Friidrett består av en rekke ulike grener med vidt forskjellig belastning og dertil også ulik skaderisiko, skadetyper og –mekanismer. Løpsøvelser fra 100 til 10 000 meter, spydkast, hekkeløp, høydehopp, lengdehopp, discos og kulestøt er nok de mest kjente øvelsene  innenfor friidrett og belyser også de store forskjellene mellom de ulike grenene.

Vi kan i hovedsak skille mellom løpsøvelser (sprint, mellom- og lagsdistanseløp), kasteøvelser og hoppøvelser. Belastningsskader er mest vanlige i friidrett, av akutte skader er strekkskader i lår (innen løpsøvelser, særlig sprint) og skuldre/armer (i kastøvelser) de mest vanlige.

De vanligste belastningsskadene i friidrett er løpekne og stress brudd. Løpekne er en samlebetegnelse for smerter foran i kneet som kan skyldes flere ulike typer skader. Løpekne oppstår oftest i idretter som krever mye løping, hopping og/eller hyppig bøying av knærne.

I likhet med alle andre idretter vil en skikkelig og god oppvarming bidra til å redusere risikoen for å pådra seg skader i friidrett. Skadeforebyggende trening kan for eksempel være koordinasjon, balanse, styrke og bevegelighet.